Endelig Bildetid!

Her kommer etter litt tid noen bilder fra første dagen min til Max Peredes, det var vel på fredag tror jeg.
Det som er er at nettet er såpass tregt her at jeg får kanskje opplastet et bilde i halvtimen, noe som er ufattelig irriterende, derfor blir desverre pc'n brukt så lite som mulig for ikke å rive ut hele håret i forergelse.

Her er vi endelig ferdi med å gjøre oss klar og har komt oss ut i gata. En kan ikke se Casa Allianza herfar, men det er i like oppi gata. Vi er på vei ned en relativt lang bakke, som jeg kun har tatt taxi opp, ned til hovedveien i Obrajes, vårt nabolag.


Er en heldig i La Paz, finnes det slike overganger. Som fotgjenger har en nemlig ingen rettigheter og er en i veien når en ikke skal blir en tutet på. Tuting blir også brukt for å signalisere: "du kjører som et svin", "du kjører for seint, flytt deg" eller "Ledig plass i taxi/trufi/minibuss" derfor vet en ikke helt hva en skal gjøre om noen tuter rundt en, er en i veien flytter en seg vertfall raskt.
Ellers på dette bilde kan en kanskje se litt hvordan det ser ut her, med fjell på alle kanter, litt innestengt kanskje, men det går bra.


Her har vi endeli funnet en minibuss som hadde plass til oss alle. Ikke at det er lite plass i en, for der kan fort være opp til 15 personer i en Toyota Hiace, men det er mange som skal komme seg rundt i byen og der vi skulle var det veldig mange andre som også ville dra.
På bildet er Silje til venstre og Camilla til høyre, bare noen av de kjekke folkene på Casa'en som var villige til å posere i en serdels slitt bil.

Vet ikke om jeg har nevnt det før men, trafikken i Bolivia er ikke som i andre land, kanskje litt mot Italia, men dette er hundre ganger verre. Vikeplikt hva er det? Første mann, å om det er rødt lys gjør det ikke noe om det ikke kommer noen. Om en kjører under 50 i 50-sonen kan en risikere å bli bøtlagt for en kjører for sent. Trafikken skal til en hver tid flyte, om den ikke gjør det bør en ha noen kraftige øyrepropper, folk tuter da noe fælt.
Et annet trafikkfenomen er denne veien. Uheldigvis kan en ikke se det på dette bilde, men denne veien er treveiskjørt, på en måte vertfall. Det fungerer slik at mellom to tidsrom på dagen er det to felt den ene retningen og ett den andre, og omvendt på ettermiddagen. Det er da en må være klar over hva klokka er, ellers kan det få fatale konsekvenser.

Bolivia har kanksje ikke så mye penger å sånn, men en ting jeg har lært, er at farger det er de glad i. Huset her representere dette godt. Der finnes også helt rosa, lyse grønne, lilla, røde, gule, oransje, ja alt en kan tenke seg til av farger og kombinasjoner.
Dette huset kjører vi forbi hver gang vi skal opp til snetrum. Jeg har døpt det mummihuset. Det ligner litt, men det er jo ikke rundt da.
Ganske greit egentlig, for når jeg ser det vet jeg at jeg ikke trenger holde ut så mye lenger i minibussen, som ikke altid lukter av de parfymene som er så gode. Og på heimturen, der me te nå he tatt taxi, vett en ikke alltid hvor en er, men når en ser dette huset, vet man at en er på rett kurs.


Her begynner vi og nerme oss Max Peredes. Hele området rundt hovedgata er et stort kjempe marked. Her kan du finne alt du trenger, og alt du ikke finner er ikke verdt å finne, sies det.
Dette bildet er tatt gjennom ruta i bilen i en bakke vi var litt usikre på om en tungt lastet kasse-bil kunne klare. Det var virkelig bratt, kanskje det vises litt på hvordan husene er trappe-formet. Føltes vertfall som om det var nermere 90 grader og at dette absolutt kom til å ende lite bra. Men det var vel kanskje noen hester i bilen som ikke var helt utslitt, og vi kom oss opp tilslutt. Så fikk vi begynne vår vandring gjennom en labyrint av små telt med parasoller og presenninger. Trikset er egentlig og gå nedover om en ikke er sikker på hvor en er, for da vil en alltid ende opp i Prado, eller Prado'en som vi kaller det, som er hovedgata i sentrum.

Her har vi komt oss ut av bussen og begynnt å tusle litt rundtforbi. Dette er hvordan gatene ser ut på en helligdag, så en kan jo tenke seg hvordan det ser ut en vanlig dag. Og igjen her er trafikken "ut av kontroll oplevelse" Det er fritt fram for å kjøre, og er det noen i veien er det bare å tute på dem til de flytter seg.
Kanskje noen legger merke til alle trådene over gata. Dette er tydeligvis veldig vanlig, og det er vanligvis enda mer enn dette. Personlig synes jeg dette er en smule skummelt, for til tider føles det nemlig som om en må bøye seg for ikke å ta i dem, så lavt henger noen ja. Men jeg har ikke hørt om eller sett noen ulykker til nå, så får håpe det går bra.


Etter noen timer rundt på marked begynte våre mager å rumle, og vi måtte finne oss en plass å spise. Dette var ikke lett med våres europeiske kresenhet, men da noen var på tampen til å synes vi hadde gått lenge nok, fant vi en pizzarestaurant, Eli's. God mat må en si, og siden vi betalte ca 18 kroner for pizza og brus, så var det ikke så aller verst. Legg merke til at vi fikk fargede sugerør, det ser ut som et barneselskap. På bilde fra høyre: Svein Tore, Camilla og min og Solveigs romkammerat Sofie.

Etter middag måtte vi jo selvfølgelig få oss noe søtt i systemet. Vi gikk litt lenger opp i gata og fant denne fantastiske plassen med gule-, røde- oransje- og lilla runde snurrestoler. Det så ikke ut som Boliviastandar i det hele tatt. Det minner mer om noe en kunne ha funnet i USA. Der var til og med et basseng med fossefall og fisker. Rundt stod det palmer med julelys og blinket. Ikke som noe annet vi har funnet i La Paz.
Kan si så mye at isen var himmelsk. Det pleier ofte være slik at er det flotte fine bilder av en is i menyen så ser det absolutt ikke slik ut i virkeligheten, men her var det slik at det nesten så finere ut enn på bildet, og alle fikk coctailbær på toppen. Det var faktisk så bra at vi gikk der i dag også. Riktignok ble det mer en lunsj enn is, men det kan fort være vi stikker innom for mer is. For å si litt mer om priser, det var ikke dyrt, men det kostet mer enn hele middagen på Eli's.

Her er et flott bilde av noen av volontørene. En kan se at Camilla kanskje er mer enn fornøyd med at hun fant Is tid monopol til ca 35 kroner. Det var faktisk helt mulig og spille det, for vi var litt redde for at det skulle være tomt oppi. Vi har enda ikke spilt, men jeg vet vertfall at jeg er veldi kla for å spille, håper bare der er en utslitt sko jeg kan være, siden det er den jeg pleier å være på vanlig monopol.
I bakrunnen er en bjørn, kanskje det er mulig å se at det er bjørnen i det blå huset fra barne-tv, det fant ikke jeg ut at det va før i dag. Det var også en egen bjørnemaskot utfor idag, kjempetøfft.

Her er de siste bildene jeg gidder laste opp. Føler jeg har brukt lang nok tid. Litt bilder for å vise hvor eksotisk ting er her. Eller hvor eksotisk det ser ut. Det er jo ikke alltid like varmt, men når solen er fremme har en det fint.
Så her er først Camilla og litt trafikk-kork, flott gate, prado'en, et juletre og Silje, Sofie, Solveig og Svein Tore.
Noen som synes det er litt mange personer som begynner på S' så er det enda flere. Litt rart men helt tilfeldig.
Og ja Juletreet, litt usikker på det. Det har lys, kuler og stjerner. Noen sa til og med at de hadde sett det blinke, men det har ikke jeg.

Ellers, kos og klem og snakkes!