Litt nytt

Da ble det ikke til at jeg skrev noe om karneval, som var sist helg i oruro. Men i sidespalten har både Solveig og Silje skrevet om det, så var et noe er det bare å ta seg en titt der. Det jeg kan si var at det var fantastisk, flott og fullt av vann og skumm. Nermere halvparten ble syke i ettertid.

Over til saken. Jeg har lenge gått rundt med en trang til og gjøre noe med det som er som stålull og vokser ut fra hode mitt. Det har lenge hatt lite og ingen form og egentlig bare vert der. Så da min spansklærer fortalte meg om denne plassen, Milton Felix, hihi, så måtte det slåes til.
Torsdag kveld braket det løs, etter OL sølv og gull til skiskytergutta, ut og opp til sentrum, nermere bestemt 6. august, en gate.
Der ble vi dulla og styrt med som aldrig før. Min spansk er ikke helt der enda, så jeg sa ja til det meste. Etter hvert hadde jeg aluminiumsfolie diverse plasser i håret og andre farger ellers. Akkurat der og da var jeg litt usikker på hvordan dette skulle gå, ikke akkurat som i Norge kan en si. Men etter en stund under varmehjelmen var det tid for å vaske ut, og det var deilig! Her snakker en masasje på høgt plan, som ikke tok slutt med det første. PG, som forsåvidt var ferdi med å klippe seg for ca en time siden, vil jeg si så litt sjalu ut der han stod, en skikkelig hodemasasje.
Tror egentlig det ble litt kjedelig for han å vente så lenge på Annilin og meg som skulle ha diverse farger, men han klaget vertfall ikke. Når jeg skulle begynne med klippingen ble det til at PG fikk bestemme siden min spansk ikke strakk helt til, men jeg må si meg rimelig fornøyd. Den skjeve luggen kommer nok til å irritere meg en stund, men tror det skal gå greit.

Ellers noe ant som er nytt, jeg har kjøpt meg en über-tøff mobiltelefon. Hvit, nesten som iPhone, men med skyve fullt qwerty-tastatur, noe jeg synes er ganske tøfft. Ellers er det plass til to sim-kort, så jeg kan holde meg oppdatert på den bolivianske og norske mobilen på samme tid, kjempe.

På søndag fuller Sofie åre, å dette tenkte vi å feire, så vi tar'n skikkelig ut imorgen. Vi har bestillt to suitter på fem-stjerneshotel nede i San Miguel. Her snakker vi badebasseng, jacuzzi, spa, fittness-rom, resteurant,og ellers mye luksus. Og igjen det er ikke en formue vi må ut med, pr pers ca 200, så ja, der er ganske greit her!

Snakkes etter helga!

Long time, no see

Ja, så begynner det å bli en stund siden sist. Dette er ikke bare min feil, det er litt sykdom og mye dårlig nett som har gjort det, og litt vondt i viljen.
Sist uke var det vell ikke så veldig mye stort som skjedde. Var ute hver dag å spiste, så ja der gikk litt penger.
Ellers, casa kveld på eget initiativ på tirsdag. ut og spiste på en plass som heter Mongos på onsdag, hihi.
Fredag skulle vi egentlig ut og sjekke nattelivet, men på grunn av regn, lyn og torden ble det utsatt til lørdag. Så det ble en stille kveld inne, helt til vi fikk besøk av elever ved Karmøy folkehøyskole, som kom litt før de skulle og Monica, hun som har det meste av kontrollen, var ikke der så de ble litt hektisk, men ok.
Lørdag startet med utforsking av byen. Jeg fikk skoene mine pusset for 20 kroner, det koster vanligvis to, men jaja, ikke at jeg lider, så syns det var helt greit. Vi fant et kjøpesenter, med det meste. I den ene butikken falt jeg pladask for noen sko, som selfølgelig ble med hjem til casa'en. Svart, skyhøye, slingback og peeptoe, trenger jeg si mer.
Disse ble utnyttet senere på kvelden da vi stakk på La Comedie og spiste biff, igjen, og det var like bra. Måtte etter hvert se at skoene hadde tatt overhånd over meg og stakk inn på nermeste butikk for å kjøpe noe ant å ha på mine verkene bein. Det eneste som kunne nerme seg pent, var noen kritt hvite joggesko, passet ikke helt med antrekke, men måtte innse at det ikke var tiden for å være kresen. Da var de bare å presse de svarte skoene ned i den bitte lille veska, og det gikk akkurat, bra.
Så var det å hoppe i nermeste taxi til plassen vi skulle etterpå. En del av de andre volontørene hadde vert der halga før og mente det var bra, så mine forventninger var sånn passe. Plassen kunne kanskje minne litt om en bunkers, ikke så stor plass mørkt og kanskje litt skummelt, men jeg klarte meg jo, en stund vertfall.
På grunn av dårlig såving og relativt høy musikk og dårlig luft på denne plassen, ble det til at jeg reiste hjem i halv ellevetiden, tror jeg, var vertfall hjemme rundt tolv. Men det var ganske kos, så får se en annen gang.
Søndags måren var jeg ganske glad for at jeg hadde reist hjem tidlig, vi skulle nemlig tidlig opp og til Månedalen. Så i 8 tiden var vi oppe, noe som gjikk greit for meg, men ikke alle.
Da vi kom etter en litt lengre taxitur var jeg ikke riktig sikker på hva jeg skulle synse. Ganske mektig landskap kan en si, og ja de lignet faktisk litt på noe jeg har sett av månen. Tok veldi masse bilder, så det er det som kommer med i dag.
Ellers år vi kom hjem, var jo ikke klokka blitt så mye. Avslapping hadde vi vel fortjent. Og Deilig vær var det jo, så alle ble vel mer eller mindre solbrendte. Hva er vell ikke bedre enn vann i varmen, så vi fyllte flaskene og gikk ut i gata, og våte ble vi, men det var virkelig gøy!
Så følgte en tur på butikken. Camilla, Silje Terese og jeg gikk så på Charli Papa og spiste, det var fantastisk, klarte selvfølgelig ikke alt, og i bolivia er det uhøflig og ikke ta med seg maten hjem, så da ble det lunsj på mandagen. Senere så ble det spilling av poker med skikkelig pokersett som Annelin hadde kjøpt på lørdag. Dette har etter hvert blitt en liten hitt kan en si. Men vi får vel prøve å ikke bli for avhengige.
Ellers denne uka har det vert casakveld på tirdag der vi fikk lære noen av densene de danser på carneval og vi gleder oss alle til vi skal til Oruro på Lørdag for å være en del av tradisjonen.

Sånn, så får det ikke bli så lenge til neste gang, det føles som tvungen oppramsing og ikke blogging når det går så lenge, men men.

Surprise supplies

De to siste dagene har jeg tilbragt mye tid i senga, på grunn av forkjølelese. For at de ikke skulle bli for ensformig ble jeg med ,etter litt, ut å spise igår. Litt rare kinamatplass, men så kostet maten ca 23 krone, så det var kanskje greit.
Ettepå måtte jeg handle inn litt supplies på butikken. Masse drops og en gull boks med kleenex, og ellers mat og snop.
I kjekshylla kom jeg over noe rart, en boks med Batman på og med rosa skrift: "Tutti Frutti" Hadde ikke peiling på hva det var, men siden den kostet ca 15 kroner tenkte jeg med mitt veldi nysgjerrige sinn, må ha. Så den bled med hjem, og i taxien hadde jeg veldi lyst til å opne den, men siden vi var fem og Tone Marie lå over oss alle i baksete var det ikke plass til det, så fikk vente.
Når jeg kom frem var de åpnetid. Oppi var det 120 små tyggier med samleklister i hver, hoho. Så nå tror jeg det skal vere nok tyggi for en stund selv om det bare er 116 igjen, jeg måtte jo dele litt med de andre, så lenge jeg får klisterene.

Luksuslivet leves!

Da morgenen startet, ville solen ikke opp og det regnet. Djeveltannen kunne ikke en gang sees, så planene måtte legges om. Så etter litt slumsing i sengen og ellers vasing, ble det til at vi reiste til San Miguel for litt shopping.
Og shopping ble det. Det var ikke altfor mye som ikke var bitte lite men jeg greide avsløre en ting jeg er glad i: sko. På en uke i La Paz har jeg allerede kjøp to par med sko. Et ultratøfft par med svarte joggesko og sjokkrosa sjokkdempere, til ca 65 kroner. Og idag et par med svarte ballerinasko. Jeg er veldi fornøyd.
Tiden gikk og vi måtte ha lunsj. Grillspyd og pomfri til 25 kroner er ikke å forakte. Så vi sullet litt til i byen før vi reiste på spa på hotell europa.
Det var fantastisk! Sauna, jacuzzi, badebaseng, steambad og ikke minst massasje. Noen har kanksje 15 minutt i rampelyset, men jeg hadde 45 minutt i himmelen, og jeg går nok der igjen. Det kostet tross alt mindre enn en tiendel av hva det koster i Norge. Så ja Livet i La Paz er gudd! Så får været vise imorgen om det blir tur på firhjuling.

Calories for a Cause

Da var det tid for blogg igjen, og mye har skjedd siden sist. Det er nok litt sånn at når jeg koser meg blir det lengre mellom innleggene.
Dagen igår startet uten strøm. Eller rettere sagt, det tok en stund før jeg fant ut at det ikke var strøm, og strømmen hadde gått i hele nabolaget. Så jeg tenkte at det kom nok til å ta nokså lang tid før den kom tilbake, å tenkte at dagen kunne bli ganske trasig. Men jeg kom meg nå på jobb, og der var det strøm så det gikk greit.
Når jeg kom hjem var det felles lunsj som vanlig og ut vinduet så vi noe rart. Ikkke det at det ikke er mange rare folk i nabolaget, for det er nemlig en dame som hver dag vaske fortauet forran huset med såpevann. Men her var det altså å plassere alle bamsene på karmen nedenfor vinduet, ikke vet jeg hvorfor men det på gikk i nesten en time og var veldi fasinerende.
Forresten, på vei hjem fra barnehjemmet kjøpte Tone Marie og meg blomster på blomstermarkedet bak barnehjemmet. Der var så med fine blomster, og gjett hva en bukett kostet, ca 8 kroner, hihi.
Vi snakket tidligere på dagen om å reise til San Miguel, en bydel, for å spise siden det ikke var strøm. Men vi reiste selv om strømmen kom tilbake.Det er ikke så lenge til karneval, og da vi skulle krysse veien ble vi dynket i noe skum lignende saker. Det luktet rart, men heldigvis gikk det an å tørke det bort. I infoheftet vi fikk stod det om en bra restaurant ved navn Bravissimo, så det var der vi gikk.
Det var en flott plass med mest italiensk mat. Litt sjangsespill med menyen, fordi vi hadde en ordbok som gikk på rundgang. I italiensk mat er det liksom litt mer enn det vi har lært til nå i spanskundervisningen. Jeg kjørte safe og valgte Gnocci, mmm.

Så for å gå over til dagen i dag. Jeg våknet tidlig av en telefon som ringte. Jeg trodde selvfølgelig det var vekkerklokka og prøvde febrilsk å slumre den, men tror til slutt jeg bare la på.
Sjekka ut nummeret i etter tid og det var en sport og aktivitetsbutikk i rogn, ikke hvet jeg hva de ville, og ikke har de ringt igjen.
Ellers var det vel helt vanlig dag, kan vel kanskje si det nå som jeg har fullført en jobbeuke. På casakvelden, noe vi har hver tirsdag, var det to jenter som nå har reist hjem som tipset oss om en konsert som skulle være for å samle inn penger til ofrene på Haiti, så vi hadde bestemt oss for å gå der. Den var i den amerikanske kirken i Calacoto, en annen bydel.Vi hadde litt vanskeligheter med å finne den for noen mente den var i San Miguel. Men etter litt kjøring rundt i byen fant vi frem. Som "stempel" fikk alle en fisk på hånda, ganske tøfft synes jeg. Kan bare si at det var en ufattelig kjekk konsert! Var litt usikker i begynnelsen, vokalisten gikk tross alt med skinnjakke, men ble positivt overasket. Mye fengende musikk! Og ikke minst amerikanske muffins i pausen, jeg sier bare nam nam!Det ble litt trangt i rekkene, selv om jeg ikke tror de var beregnet på fire personer, men de gikk greit siden det var litt kaldt.

Det var alt for denne gang. Blir det fint imorgen drar vi antakeligvis til "djeveltanna", et rart fjell ting, på firhjuling. Om det ikke blir fint stemmer jeg for SPA...

Hva skal en si?

Egentlig har jeg vel ingen ting å skrive om i dette inlegge, så hva skal det bli til.
Måtte ta med et bilde så innlegge ikke ble for kjedelig. Bildet er tatt ut vinduet på soverommet. Vi har panorama utsikt ut over hele den sørlige sonen, kjempe flott. En liten smakebit. Så idag har altså vert en dag der der er veldi lite som har skjedd. Har jobbet på barnehjemmet, spist lunsj, vasket klær, hatt spanskundervisning, spist middag og nå sitter jeg her. Det føles kanskje litt kjedelig siden sist uke og helg føltes som en ferie når vi bare gjorde kjekke ting.
Jeg kan kanskje si litt om hvor billig ting er her nede, for det er ganske jovialt. I forregårs var vi ute å spiste på en flott fransk restaurant, og betalte like mye for biff som det en gjør for pølse på bensinstasjon hjemme, hoho. 2,5 liter cola koste 7 kroner! Kanskje nevnt det før, men taxi koster vanligvis i underkant av 10 kroner per tur. En liter melk koster ca 3,50. Jeg kjøpte også 10 rundstykker til 5 kroner. Det er ganske fantastisk. Vi har funnet ut at vi gjør noe bra for de her nede og lever som noen konger alle sammen.
Livet er virkelig flott!

Baby trening.

Da har jeg fullført min andre dag på jobb. Denne jobben er ikke som noen annen jobb jeg noen gang har hatt. Jo, jeg har vert trillepike da jeg var mindre, men dette er snakk om 10 unger på 6 til 10 måneder.
At det vanligvis bare er en person forstår jeg ikke riktig helt, siden jeg føler vi er få når vi er to. Men Mamita'en, hun som opprinnelig er der, har egentlig full kontroll på alle, så jeg kan bare dilte etter å gjøre det hun gjør.
Jeg tror faktisk at jeg har klart å lære meg alle navene allerede. Der er to gutter og åtte jenter. Guttene klarte jeg lære meg veldi for, de er veldi forskjellige og han ene synes jeg ligner på en mini Jared Padalecki, kjempe herlig, og han andre minner litt om Bert i Bert&Earnie fra sesam stasjon. Derimot sliter jeg litt mer med jentene, spesielt to som er nesten prikk like, men jeg tror etter en uke skal det gå bra.
Denne jobben tror jeg jeg kan like. Ufattleig herlige unger og så er de så greie også, så det er bare å glede seg til jobb imorgen.