Wasabinøtter og Gamlisungdom.

To ord du ikkje trudde kunne komma i samme setning, men jo.
Har vert i bursdagsselskap i ørsdalen i dag å de e alltid lika spennane. Unge og gamle innen Surdalslektå samles for å feira at ett år he gått. Pakke va selvfølgeli kjøpt inn på forhånd, å eg va serdeles fornøyd me fangsten. Så får me se om Jenny trappe opp i anntrekke i nermaste framtid.
En ting som alltid e fantastisk når me e sjå biene e maten. Mm mm mmm, me innlevelse. På menyen stod der taco, som eg syns e digg. Må sei eg blei facienrt øve den digre boksen me mais, innkjøpt på storcash, der ting komme i litt større kvantum enn på handelslage.
Men og en aen ting som fanga min oppmerksomhet, en liten skål me någe som såg ut som kandiserte oliven. Langt fra oliven kan en trygt sei de va. Ette någen tygg i munnen kunne eg kjenna at dette smakte rart, men og som någe eg hadde smakt på Mikado i Stavanger. Wasabi! Den lille grønne klatten en får på siå av sushien. Den eg vanligvis ikkje pleie røra. Når en har smakt for mye wasabi en gang så, nei, he du lært å gjør de ikkje igjen. Så desse nøttene drog fram dårlie minne av store inntak av wasabi. Blei seinare fortalt at dette va någe Birgitte hadde satt fram for der va ingen som likte de, å de va forsåvidt og kjøpt inn på storcash.
Te alles øveraskelse va der en person som syns dessen va kjempe. Så kasnkje de e hu me ska be me oss neste gong me ska spisa sushi. Denne personen va nemli mormor. Hu spurde te å me ette posen så hu konne kjøpa fleire. Dette hadde me jo de sellfølgeli litt morsomt me.

For å skapa litt go blest om meg sjøl fortalte eg om at eg hadde tatt te å laga kransekake. Å fortalte om koselige kvellen te meg å Maria me kransekake å brett spel. Eg blei då stempla som gamlis ungdom av my fun a(u)nt. Å då gjekk jo tankane inn på et spesielt tv-program, å då må en jo bare trekka på smilebånne. Eg e stolt av å ver gamlis ungdom. Men eg va vist ikkje heilt fullblods sian eg ikkje hekla bestemorteppe, men eg kan jo strikka.

Dette selskape drog ut så lenge at de va rett før eg ikkje rakk filmen i kvell. Å eg blei såå gla når eg fant ut at de va en av favorittane, vertfall nesten. National Treasure, elle La búsqueda som min hette, kjøpt i Bolivia. De e egentli ganske gøy å se ka alle filma hette på spansk. Någen e nesten liga dårligt øvesatt som mangen e te norsk.
Men den filmen, vil sei an går under sjangeren finn utav-planlegg-å utfør sjangeren ispedd en dose historie. En sjaneger eg e veldi gla i. Trur kanskje eg va den som koste meg mest mens me såg filmen, men de e vell grett de.

Arg, nei nå gidde eg ikkje mer, trøtte, ska på langtur me Linn imårå, vett ikkje heilt kor me ska, å alt, men me får se, antar at der ikkje blir nogen blogging før eg komme igjenn. Så me ser!

Må jo holla gangen!

Joda, de blir innlegg i dag åg. For dagen i dag he faktisk vert ganske innholdsrik, så eg har någe å blogga om.
Blei vekte i dagtili av Linn, å me tog avsted te Ålgård. Der de blei intensiv shopping. Hu fekk ordna de hu sko, å eg fekk ordna ting eg absolutt ikkje trengde, men men. Så de blei litt nytt te klesskapet, å der e der jo kjempe plass.
Ette den heftige shoppingturen følte me jo me va verdt litt å spisa, så me planla fransk brunsj me pesto å mozzerella. Meen der va jo ingenplass som hadde de, men eg hadde litt heima, å Linn ville ha Brie, så de va jo grett. En annen ting som va grett va jo de at der va 40% på all Henning Olsen is, så ja sko der komma litt uventa besøk så ska de ikkje gå svoltne frå meg, fryseboksen har fått påfyll.
Mens me gleda oss te mat på vei heim så tenkte me på vår kjære venn Birgitte, å tenkte hu kanskje ville vera me. Å jo, de ville hu, så då plokkte me henna opp på veien.
Nå spiseborde va  klart såg de rektigt så godt ut, ingen bilde desverre, men Birgitte tog nogen, men de e ikkje her. Så me koste oss å spiste masse! Å de smakte kjempe godt. Klarte spisa opp heile mozzerellaen, å fant då ut at philadelphia me pesto på e og veldi godt, så de va jo greit å veta.
Så ette denne flotte brunsjen måtte me jo trimma av os litt, å ke he me vell Wii'en te, jo akkurat de. BMI e vell ikkje akkurat de en vill få slegt i tryne rett ette en har spist, men men, sånn blei de nå, men me koste oss max me øvelsane.
Å ke må en gjør ette en lange treningsøkt, jo spisa igjen, å ke e vell favorittmaten min, mesten vertfall, jo biff. Mmmmm, me innlevelse. Båtpotete me peppersaus,  maiskolbe å biff, lett å kjempegodt!
De va de me klarde rekka før eg reiste te Lars Arne å Aud Jorunn, å Linn reiste te Kjetil. I mitt selskap va de vertfall kjempegøy, så får Linn gje meg en oppdatering imårå om sitt ette eg har vert i bursdag te Jenny i ørsdalen. Så får me se om de blir nogen sprell på kvellen.

Men nå e de langt på natt, så ja go' natt.

Då va me igang igjen!

Love ingenting, men eg prøve meg igjen. Hatt lyst te dette ei stonn, men spå he de aldri blitt någe me de, men nå får me se kor lenge eg holle ut. Å he nå bestemt meg for å skriva akkurat som eg ville gjort på mobilen, litt mer befriane å de går jo såå mye fortare!

Mye he skjedd sian sist. He komt meg heim fra Bolivia, de va trist, kjempetrist, men måtte te. Så he eg snart jobba nesten 3 mnd på H&M, så pengeskrine begynne å fylla seg opp igjen itte utskjeielsen, ikkje at de va negativt men de merktest jo. Men de va jo ikkje de som har skjedd for lenge si eg sko skriva om, de e de som skjer nu som e interessangt.

Så de eg he gjort i dag e at Maria aka Burkis, hihi, kom øve me spele game of life, å de va jo kjempegøy. at så enkle ting kan bli så gøy. Så me har filosofert om små å store ting mens me har spelt.

Let the game begin! (tatt me mobil, så ja, kvalitet, nei)

Å må ikkje glemma at eg lagte kransekake, sånn som eg like de, mjuke, å de va digg. Kransekake e egentli veldi godt å kjempeenkelt å laga, så koffor eg ikkje har komt på de før, e eg litt usikker på, men de kom opp sist gang eg va sjå mormor, der hu fortalte kor lett de va. Så de måtte jo prøvast ut. Ska forresten te mormor på lapskaus imårå, mellom jobb, gavekjøping å bursdag. Der e allti plass te mormor!
Tebage te spele å kvellen. Trur meg å Maria, hvertfall eg, kom ett steg nermare å finna ut ka me vill her i livet, men de får ver en hemmelighet så lenge. Halvveis i spele fant me jo ut noge me hadde glemt, nemli å trekka sjangsekort kvar gong me ikkje kom på nogen spesielle felt, å då blei de plutseli mer interessangt. Trur me va så opptatt i begynnelsen me den elektroniske dingsen en sko stappa korte sitt inn i for å få penga å livspoeng te at me merka at der mangla noge.
Så ette 62 år, 5 hus, trur eg, 8 onga å 2 bila endte eg opp me 43 mill på konto, å eg vant! Eg ser ikkje heilt at økonomien i spelet e heilt reelle, men men, de hadde vel kanskje ikkje vert feil me 43 mill, elle kanskje de hadde de, trur ikkje de hadde vert sunt. De va absolutt gøy, så te Burkis, dette kan me gjer igjenn!

Natt natt Zzz

Litt nytt

Da ble det ikke til at jeg skrev noe om karneval, som var sist helg i oruro. Men i sidespalten har både Solveig og Silje skrevet om det, så var et noe er det bare å ta seg en titt der. Det jeg kan si var at det var fantastisk, flott og fullt av vann og skumm. Nermere halvparten ble syke i ettertid.

Over til saken. Jeg har lenge gått rundt med en trang til og gjøre noe med det som er som stålull og vokser ut fra hode mitt. Det har lenge hatt lite og ingen form og egentlig bare vert der. Så da min spansklærer fortalte meg om denne plassen, Milton Felix, hihi, så måtte det slåes til.
Torsdag kveld braket det løs, etter OL sølv og gull til skiskytergutta, ut og opp til sentrum, nermere bestemt 6. august, en gate.
Der ble vi dulla og styrt med som aldrig før. Min spansk er ikke helt der enda, så jeg sa ja til det meste. Etter hvert hadde jeg aluminiumsfolie diverse plasser i håret og andre farger ellers. Akkurat der og da var jeg litt usikker på hvordan dette skulle gå, ikke akkurat som i Norge kan en si. Men etter en stund under varmehjelmen var det tid for å vaske ut, og det var deilig! Her snakker en masasje på høgt plan, som ikke tok slutt med det første. PG, som forsåvidt var ferdi med å klippe seg for ca en time siden, vil jeg si så litt sjalu ut der han stod, en skikkelig hodemasasje.
Tror egentlig det ble litt kjedelig for han å vente så lenge på Annilin og meg som skulle ha diverse farger, men han klaget vertfall ikke. Når jeg skulle begynne med klippingen ble det til at PG fikk bestemme siden min spansk ikke strakk helt til, men jeg må si meg rimelig fornøyd. Den skjeve luggen kommer nok til å irritere meg en stund, men tror det skal gå greit.

Ellers noe ant som er nytt, jeg har kjøpt meg en über-tøff mobiltelefon. Hvit, nesten som iPhone, men med skyve fullt qwerty-tastatur, noe jeg synes er ganske tøfft. Ellers er det plass til to sim-kort, så jeg kan holde meg oppdatert på den bolivianske og norske mobilen på samme tid, kjempe.

På søndag fuller Sofie åre, å dette tenkte vi å feire, så vi tar'n skikkelig ut imorgen. Vi har bestillt to suitter på fem-stjerneshotel nede i San Miguel. Her snakker vi badebasseng, jacuzzi, spa, fittness-rom, resteurant,og ellers mye luksus. Og igjen det er ikke en formue vi må ut med, pr pers ca 200, så ja, der er ganske greit her!

Snakkes etter helga!

Long time, no see

Ja, så begynner det å bli en stund siden sist. Dette er ikke bare min feil, det er litt sykdom og mye dårlig nett som har gjort det, og litt vondt i viljen.
Sist uke var det vell ikke så veldig mye stort som skjedde. Var ute hver dag å spiste, så ja der gikk litt penger.
Ellers, casa kveld på eget initiativ på tirsdag. ut og spiste på en plass som heter Mongos på onsdag, hihi.
Fredag skulle vi egentlig ut og sjekke nattelivet, men på grunn av regn, lyn og torden ble det utsatt til lørdag. Så det ble en stille kveld inne, helt til vi fikk besøk av elever ved Karmøy folkehøyskole, som kom litt før de skulle og Monica, hun som har det meste av kontrollen, var ikke der så de ble litt hektisk, men ok.
Lørdag startet med utforsking av byen. Jeg fikk skoene mine pusset for 20 kroner, det koster vanligvis to, men jaja, ikke at jeg lider, så syns det var helt greit. Vi fant et kjøpesenter, med det meste. I den ene butikken falt jeg pladask for noen sko, som selfølgelig ble med hjem til casa'en. Svart, skyhøye, slingback og peeptoe, trenger jeg si mer.
Disse ble utnyttet senere på kvelden da vi stakk på La Comedie og spiste biff, igjen, og det var like bra. Måtte etter hvert se at skoene hadde tatt overhånd over meg og stakk inn på nermeste butikk for å kjøpe noe ant å ha på mine verkene bein. Det eneste som kunne nerme seg pent, var noen kritt hvite joggesko, passet ikke helt med antrekke, men måtte innse at det ikke var tiden for å være kresen. Da var de bare å presse de svarte skoene ned i den bitte lille veska, og det gikk akkurat, bra.
Så var det å hoppe i nermeste taxi til plassen vi skulle etterpå. En del av de andre volontørene hadde vert der halga før og mente det var bra, så mine forventninger var sånn passe. Plassen kunne kanskje minne litt om en bunkers, ikke så stor plass mørkt og kanskje litt skummelt, men jeg klarte meg jo, en stund vertfall.
På grunn av dårlig såving og relativt høy musikk og dårlig luft på denne plassen, ble det til at jeg reiste hjem i halv ellevetiden, tror jeg, var vertfall hjemme rundt tolv. Men det var ganske kos, så får se en annen gang.
Søndags måren var jeg ganske glad for at jeg hadde reist hjem tidlig, vi skulle nemlig tidlig opp og til Månedalen. Så i 8 tiden var vi oppe, noe som gjikk greit for meg, men ikke alle.
Da vi kom etter en litt lengre taxitur var jeg ikke riktig sikker på hva jeg skulle synse. Ganske mektig landskap kan en si, og ja de lignet faktisk litt på noe jeg har sett av månen. Tok veldi masse bilder, så det er det som kommer med i dag.
Ellers år vi kom hjem, var jo ikke klokka blitt så mye. Avslapping hadde vi vel fortjent. Og Deilig vær var det jo, så alle ble vel mer eller mindre solbrendte. Hva er vell ikke bedre enn vann i varmen, så vi fyllte flaskene og gikk ut i gata, og våte ble vi, men det var virkelig gøy!
Så følgte en tur på butikken. Camilla, Silje Terese og jeg gikk så på Charli Papa og spiste, det var fantastisk, klarte selvfølgelig ikke alt, og i bolivia er det uhøflig og ikke ta med seg maten hjem, så da ble det lunsj på mandagen. Senere så ble det spilling av poker med skikkelig pokersett som Annelin hadde kjøpt på lørdag. Dette har etter hvert blitt en liten hitt kan en si. Men vi får vel prøve å ikke bli for avhengige.
Ellers denne uka har det vert casakveld på tirdag der vi fikk lære noen av densene de danser på carneval og vi gleder oss alle til vi skal til Oruro på Lørdag for å være en del av tradisjonen.

Sånn, så får det ikke bli så lenge til neste gang, det føles som tvungen oppramsing og ikke blogging når det går så lenge, men men.

Surprise supplies

De to siste dagene har jeg tilbragt mye tid i senga, på grunn av forkjølelese. For at de ikke skulle bli for ensformig ble jeg med ,etter litt, ut å spise igår. Litt rare kinamatplass, men så kostet maten ca 23 krone, så det var kanskje greit.
Ettepå måtte jeg handle inn litt supplies på butikken. Masse drops og en gull boks med kleenex, og ellers mat og snop.
I kjekshylla kom jeg over noe rart, en boks med Batman på og med rosa skrift: "Tutti Frutti" Hadde ikke peiling på hva det var, men siden den kostet ca 15 kroner tenkte jeg med mitt veldi nysgjerrige sinn, må ha. Så den bled med hjem, og i taxien hadde jeg veldi lyst til å opne den, men siden vi var fem og Tone Marie lå over oss alle i baksete var det ikke plass til det, så fikk vente.
Når jeg kom frem var de åpnetid. Oppi var det 120 små tyggier med samleklister i hver, hoho. Så nå tror jeg det skal vere nok tyggi for en stund selv om det bare er 116 igjen, jeg måtte jo dele litt med de andre, så lenge jeg får klisterene.

Luksuslivet leves!

Da morgenen startet, ville solen ikke opp og det regnet. Djeveltannen kunne ikke en gang sees, så planene måtte legges om. Så etter litt slumsing i sengen og ellers vasing, ble det til at vi reiste til San Miguel for litt shopping.
Og shopping ble det. Det var ikke altfor mye som ikke var bitte lite men jeg greide avsløre en ting jeg er glad i: sko. På en uke i La Paz har jeg allerede kjøp to par med sko. Et ultratøfft par med svarte joggesko og sjokkrosa sjokkdempere, til ca 65 kroner. Og idag et par med svarte ballerinasko. Jeg er veldi fornøyd.
Tiden gikk og vi måtte ha lunsj. Grillspyd og pomfri til 25 kroner er ikke å forakte. Så vi sullet litt til i byen før vi reiste på spa på hotell europa.
Det var fantastisk! Sauna, jacuzzi, badebaseng, steambad og ikke minst massasje. Noen har kanksje 15 minutt i rampelyset, men jeg hadde 45 minutt i himmelen, og jeg går nok der igjen. Det kostet tross alt mindre enn en tiendel av hva det koster i Norge. Så ja Livet i La Paz er gudd! Så får været vise imorgen om det blir tur på firhjuling.